I går 07.12.09 tok "kepler" av fra Cape Canaveral Air Force Station i Florida.
Keplers oppgave: Rote rundt i vår egen galakse i 3 og et halvt år på leting etter planeter som er nogenlunde lik vår egen jordklode. Kepler-teleskopet skal fokusere på det samme punktet i verdensrommet i tre og et halvt år, og forskerne regner med at rundt 100.000 stjerner vil passere i teleskopets synsfelt før oppdraget er over.
Meningen med denne oppdagelsesferden er å kunne kartlegge et vanemønster i planetenes rekkefølge for slik å kunne besvare det eldgamle spørsmålet: "Er vi alene?" Denne romsonden har blitt påkostet verdens største kamera og et teleskop som kan registrere om jeg sto midt i Oslo og slo på en lommelykt. I tillegg til alle teknoligiske nyvinninger og drivstoff så blir dette tilsammen en kostbar skattejakt. For å være mer presis er det ifølge NASA snakk om ca 550 millioner dollar (ca. 4,2 milliarder norske kroner) Dette er bare én av prosjektene relatert til søken etter liv på andre planeter. Hvis du ganger dette med 100 så får du ca. kostnadene for ett års leting etter liv utenfor vår egen planet. Da snakker vi store summer (420 milliarder norske kroner).
Begynnelsen på denne leteaksjonen finner vi langt tilbake. Siden NASA ble opprettet i 1958 har kostnadene på slik forskning gått i taket. Hvis vi antar at det tilsammen er brukt 10 års "2009-budsjetter" fra før av på denne avdelingen så er vi oppe i 4200 milliarder (NOK)
Det ironiske er jo at det til dags dato, etter mange års desperat leting og enormt pengebruk, ikke har ført til et eneste funn. Ingenting! De har funnet strekkmerker på Mars, noe som blir tolket dithen at det må ha vært elveløp for millioner av år siden.
Men sett at vi skulle være så heldige at vi fant liv på en planet langt vekke. Hva skulle vi da gjøre med det? Det er for langt til å invitere dem hjem til Tellus (jordkloden), så vi ville aldri nådd frem til dem. Signaler ville heller aldri nådd frem dit på grunn av avstanden. Og hadde vi klart å sende signaler dit er sjansene minimale for at der sitter noen på den planeten klare til å ta imot slike signaler fra oss.
– "Keplers funn kan på en grunnleggende måte endre hvordan menneskeheten ser på seg selv", mener astrofysikeren Jon Morse i NASA.
Hvordan i all verden skal man klare det gjennom å finne liv på andre planeter? Snakk om å gå over bekken etter vann. Hvis man er så opptatt av å finne lignende planeter som jorden, hvorfor ikke bare studere den vi har? Og synet vi har på oss selv vil ikke endre seg utfra et mulig funn av vann på en annen planet.
På NASAs egne hjemmesider står følgende: "Teleskopet skal lete etter små planeter som går i kretsløp rundt en stjerne, som verken er for kalde eller for varme og som har vannforekomster, altså grunnleggende forutsetninger for liv. Dersom forskerne finner flere planeter med slike forhold, betyr det at det kan være liv flere steder galaksen."
Det vil si at etter 3 og et halvt års leting vil vi bare vite at der kanskje kan være liv en eller annen plass. Bra jobba NASA!
La oss sette ting i perspektiv.
- 1,2 milliarder mennesker lever uten rent drikkevann.
- Antall sultrammede øker med 4 millioner i året.
- 2,4 milliarder mennesker lever uten grunnleggende sanitærtjenester.
- 115 millioner barn i dag får ikke skolegang.
- 15 millioner barn har mistet mor, far eller begge foreldrene på grunn av hiv/aids. 90 % av disse barna bor i dag hos slektninger. Dette er til beste for barna, da de forblir i nærmiljøet sitt. Men den store utfordringen er at de ekstra økonomiske og praktiske byrdene er svært tunge å bære for mange av de fattige storfamiliene.
I dag får mindre enn 10 % av barn som har mistet foreldrene sine til aids, noen som helst form for offentlig støtte for en trygg oppvekst.
Tenk om halvparten av NASA sitt enorme budsjett for å lete etter ting de aldri kommer til å finne hadde gått til bistand og blitt brukt til å bekjempe ekstrem fattigdom. Vi har muligheten i våre hender. Men vi bruker den på en latterlig måte. Vi leker bort pengene som andre trenger. Jeg blir mer og mer målløs jo mer jeg ser på utviklingen innen maktmenneskers prioriteringer. Adolf Hitler sa en gang: "Jo mer jeg lærer mennesker å kjenne, desto mer elsker jeg hunder."
Så leting etter liv på andre planeter fører til død på vår egen planet.
Hva er viktigst? Lete etter liv andre steder (noe man sannsynligvis aldri kommer til å finne), eller å redde flest mulig liv på vår egen klode?
Det er flott å ha interesser og å forske, men til hvilken pris?
(Husk at det nevnte budsjettet KUN gjelder leting etter liv på andre planeter!)