lørdag 7. mars 2009

Liv på andre planeter? - Liv på vår planet?


I går 07.12.09 tok "kepler" av fra Cape Canaveral Air Force Station i Florida.
Keplers oppgave: Rote rundt i vår egen galakse i 3 og et halvt år på leting etter planeter som er nogenlunde lik vår egen jordklode. Kepler-teleskopet skal fokusere på det samme punktet i verdensrommet i tre og et halvt år, og forskerne regner med at rundt 100.000 stjerner vil passere i teleskopets synsfelt før oppdraget er over.

Meningen med denne oppdagelsesferden er å kunne kartlegge et vanemønster i planetenes rekkefølge for slik å kunne besvare det eldgamle spørsmålet: "Er vi alene?" Denne romsonden har blitt påkostet verdens største kamera og et teleskop som kan registrere om jeg sto midt i Oslo og slo på en lommelykt. I tillegg til alle teknoligiske nyvinninger og drivstoff så blir dette tilsammen en kostbar skattejakt. For å være mer presis er det ifølge NASA snakk om ca 550 millioner dollar (ca. 4,2 milliarder norske kroner) Dette er bare én av prosjektene relatert til søken etter liv på andre planeter. Hvis du ganger dette med 100 så får du ca. kostnadene for ett års leting etter liv utenfor vår egen planet. Da snakker vi store summer (420 milliarder norske kroner).



Begynnelsen på denne leteaksjonen finner vi langt tilbake. Siden NASA ble opprettet i 1958 har kostnadene på slik forskning gått i taket. Hvis vi antar at det tilsammen er brukt 10 års "2009-budsjetter" fra før av på denne avdelingen så er vi oppe i 4200 milliarder (NOK)
Det ironiske er jo at det til dags dato, etter mange års desperat leting og enormt pengebruk, ikke har ført til et eneste funn. Ingenting! De har funnet strekkmerker på Mars, noe som blir tolket dithen at det må ha vært elveløp for millioner av år siden.
Men sett at vi skulle være så heldige at vi fant liv på en planet langt vekke. Hva skulle vi da gjøre med det? Det er for langt til å invitere dem hjem til Tellus (jordkloden), så vi ville aldri nådd frem til dem. Signaler ville heller aldri nådd frem dit på grunn av avstanden. Og hadde vi klart å sende signaler dit er sjansene minimale for at der sitter noen på den planeten klare til å ta imot slike signaler fra oss.
–  "Keplers funn kan på en grunnleggende måte endre hvordan menneskeheten ser på seg selv", mener astrofysikeren Jon Morse i NASA.
Hvordan i all verden skal man klare det gjennom å finne liv på andre planeter? Snakk om å gå over bekken etter vann. Hvis man er så opptatt av å finne lignende planeter som jorden, hvorfor ikke bare studere den vi har? Og synet vi har på oss selv vil ikke endre seg utfra et mulig funn av vann på en annen planet.
På NASAs egne hjemmesider står følgende: "Teleskopet skal lete etter små planeter som går i kretsløp rundt en stjerne, som verken er for kalde eller for varme og som har vannforekomster, altså grunnleggende forutsetninger for liv. Dersom forskerne finner flere planeter med slike forhold, betyr det at det kan være liv flere steder galaksen."
Det vil si at etter 3 og et halvt års leting vil vi bare vite at der kanskje kan være liv en eller annen plass. Bra jobba NASA!

La oss sette ting i perspektiv.
- 1,2 milliarder mennesker lever uten rent drikkevann.
- Antall sultrammede øker med 4 millioner i året.
- 2,4 milliarder mennesker lever uten grunnleggende sanitærtjenester.
- 115 millioner barn i dag får ikke skolegang.
15 millioner barn har mistet mor, far eller begge foreldrene på grunn av hiv/aids. 90 % av disse barna bor i dag hos slektninger. Dette er til beste for barna, da de forblir i nærmiljøet sitt. Men den store utfordringen er at de ekstra økonomiske og praktiske byrdene er svært tunge å bære for mange av de fattige storfamiliene.
I dag får mindre enn 10 % av barn som har mistet foreldrene sine til aids, noen som helst form for offentlig støtte for en trygg oppvekst.



Tenk om halvparten av NASA sitt enorme budsjett for å lete etter ting de aldri kommer til å finne hadde gått til bistand og blitt brukt til å bekjempe ekstrem fattigdom. Vi har muligheten i våre hender. Men vi bruker den på en latterlig måte. Vi leker bort pengene som andre trenger. Jeg blir mer og mer målløs jo mer jeg ser på utviklingen innen maktmenneskers prioriteringer. Adolf Hitler sa en gang: "Jo mer jeg lærer mennesker å kjenne, desto mer elsker jeg hunder."

Så leting etter liv på andre planeter fører til død på vår egen planet.
Hva er viktigst? Lete etter liv andre steder (noe man sannsynligvis aldri kommer til å finne), eller å redde flest mulig liv på vår egen klode?
Det er flott å ha interesser og å forske, men til hvilken pris?

(Husk at det nevnte budsjettet KUN gjelder leting etter liv på andre planeter!)

onsdag 4. mars 2009

Nord-Norge - En nasjonal kasteball



Gjennom utallige generasjoner har den nord-norske befolkningen livnært seg på fiskeridrift langs den fantastiske kystlinjen vår. Fra gamledager kan man høre historier om hvordan våre egne forfedre rodde i åpne båter til Lofoten for å fiske. Men hva er igjen av den industrien i dag?


For meg som kommer fra Norges desidert vakreste landsdel er det fryktelig provoserende å se på hvordan Russiske trålere og det norske folk får herje med vår kulturarv. Er det populært om vi nordlendinger begynner å ta kontroll over vestlandets plomme-, eplehager og fjorder og bestemmer at det må de bare gi slipp på for nå skal vi bruke de områdene. Det hadde blitt et voldsomt rabalder.


I opptil flere år har debatten om oljeborring i Lofoten rast. Lokalbefolkningen sier et klart nei men opplever gang på gang å bli overkjørt av resten av det norske folk som ikke har satt sin fot nord for Trondheimsfjorden. Min mening er at disse ikke burde ha lov til å uttale seg i debatten engang! Tilsøle noe av det vakreste Norge har å by på med olje er helt håpløst. Er det kanskje på tide at Norge begynner å tenke nytt snart med tanke på økonomisk framtid? Se på bildet øverst i innlegget. Se for deg en diger oljeplattform midt i bildet. Ser bra ut, ikke sant?


Når det gjelder hensynsløse russere som ferdes i norsk farvann og forøvrig andre store skip, så har vi som er fra landsdelen fått høre at vi ikke vet hva vi snakker om når det gjelder fisking og skipsfart.

Tirsdag denne uken ble fiskeren Kristian Knudsen meldt savnet utenfor Andøya. Like etterpå ble det russiske lasteskipet "Mekhanik Tyulenev" bragt inn til arrest i Bodø. Mistanken var en kollisjon mellom Knudsens sjark og det russiske lasteskipet. Natt til onsdag ble sjarken funnet på 80 meters dyp, men fiskeren er fortsatt savnet. Mange undersøkelser av skipet har blitt gjort, og mistanken styrkes for hver eneste prøve.

Ordføreren i Øksnes (kommunen fiskeren er fra), John Danielsen (Ap), mener han snakker lokalbefolkningens sak når han uttrykker frykt for store skip på de norske fiskefeltene. Danielsen ønsker seg større skipskorridorer for store skip. Dette betyr at de små fiskefartøyene har en større frisone der de ikke risikerer å bli påkjørt av store skip.

Statssekretæren i fiskeridepartementet, Vidar Ullriksen (AP), mener ordføreren ikke vet hva han snakker om.

Den nord-norske befolkningen opplever skipsferdselen på nært hold daglig. Det blir helt feil at en vestlending skal sitte i Oslo og påstå at de da ikke vet hva de snakker om. Det er direkte provoserende. La oss se på litt fakta:

- Skip på over 5.000 bruttotonn må gå utenom de kystnære fiskestrøkene

- Det russiske lasteskipet veier 2.480 tonn

- De siste tre årene har det vært 54 kollisjoner mellom båter i norske farvann. Flere har mistet livet i ulykkene, ifølge tall fra Sjøfartsdirektoratet.


Mange fiskere har i lengre tid uttrykt bekymring for slike ulykker og skipenes stadige tøyninger av grensene for nærhet til land, uten å bli hørt i regjeringskorridorene. Når da ordfører Danielsen tok opp fiskernes sak ble han nærmest hånet.

"Nå er det nok slik at trafikksentralen har større oversikt over skipstrafikken enn ordføreren", svarte statssekretær Ullriksen til VG.


Det virker som om nordlendinger aldri blir tatt serriøst. Våre meninger har liksom ingenting å si lenger. Det er tross alt opprinnelig vårt område, og det burde da tas hensyn til befolkningen. Vi er luta lei av alle bedreviterne som sitter rundt omkring i det ganske land og har meninger om alt som skal skje i nordområdene uten at de så mye som har satt sine ben på nord-norsk jord. Det er skammelig! Vår landsdel får dere ikke uten kamp! En slik okkupasjon av land trodde jeg virkelig var forbeholdt de store diktatorene. Dessverre sitter vi nå og ser et Norge i stadig forfall i retning kommunisme. Gi oss en ny verdibasert regjering fra 2009 som bryr seg om og ønsker å ta vare på nordområdene. Men kom ikke og si at du vet hva jeg snakker om før du har sett det med egne øyne. Vi har bare én klode, ett land, ett Nord-Norge!



Barndomsminne fra Nordland av Elias Blix


Å eg veit meg eit land
langt der oppe mot nord,
med ei lysande strand
mellom høgfjell og fjord.
Der eg gjerne er gjest,
der mitt hjarta er fest
med dei finaste, finaste band.
Å eg minnest, eg minnest
so vel dette land!


Der eit fjell stig mot sky
med si kruna av snø,
og i lauvklædnad ny
det seg speglar i sjø,
og det smiler mot strand
med si bringa i brand
i den solklåre kveld.
Å eg minnest, eg minnest
so vel dette fjell!

Og eg lengtar so tidt
dette landet å sjå,
og det dreg meg so blidt,
når eg langt er ifrå.
Med den vaknande vår
vert min saknad so sår,
so mest gråta eg kan.
Å eg minnest, eg minnest
so vel dette land!