Nord-Norge - En nasjonal kasteball

Gjennom utallige generasjoner har den nord-norske befolkningen livnært seg på fiskeridrift langs den fantastiske kystlinjen vår. Fra gamledager kan man høre historier om hvordan våre egne forfedre rodde i åpne båter til Lofoten for å fiske. Men hva er igjen av den industrien i dag?

For meg som kommer fra Norges desidert vakreste landsdel er det fryktelig provoserende å se på hvordan Russiske trålere og det norske folk får herje med vår kulturarv. Er det populært om vi nordlendinger begynner å ta kontroll over vestlandets plomme-, eplehager og fjorder og bestemmer at det må de bare gi slipp på for nå skal vi bruke de områdene. Det hadde blitt et voldsomt rabalder.

I opptil flere år har debatten om oljeborring i Lofoten rast. Lokalbefolkningen sier et klart nei men opplever gang på gang å bli overkjørt av resten av det norske folk som ikke har satt sin fot nord for Trondheimsfjorden. Min mening er at disse ikke burde ha lov til å uttale seg i debatten engang! Tilsøle noe av det vakreste Norge har å by på med olje er helt håpløst. Er det kanskje på tide at Norge begynner å tenke nytt snart med tanke på økonomisk framtid? Se på bildet øverst i innlegget. Se for deg en diger oljeplattform midt i bildet. Ser bra ut, ikke sant?

Når det gjelder hensynsløse russere som ferdes i norsk farvann og forøvrig andre store skip, så har vi som er fra landsdelen fått høre at vi ikke vet hva vi snakker om når det gjelder fisking og skipsfart.

Tirsdag denne uken ble fiskeren Kristian Knudsen meldt savnet utenfor Andøya. Like etterpå ble det russiske lasteskipet "Mekhanik Tyulenev" bragt inn til arrest i Bodø. Mistanken var en kollisjon mellom Knudsens sjark og det russiske lasteskipet. Natt til onsdag ble sjarken funnet på 80 meters dyp, men fiskeren er fortsatt savnet. Mange undersøkelser av skipet har blitt gjort, og mistanken styrkes for hver eneste prøve.

Ordføreren i Øksnes (kommunen fiskeren er fra), John Danielsen (Ap), mener han snakker lokalbefolkningens sak når han uttrykker frykt for store skip på de norske fiskefeltene. Danielsen ønsker seg større skipskorridorer for store skip. Dette betyr at de små fiskefartøyene har en større frisone der de ikke risikerer å bli påkjørt av store skip.

Statssekretæren i fiskeridepartementet, Vidar Ullriksen (AP), mener ordføreren ikke vet hva han snakker om.

Den nord-norske befolkningen opplever skipsferdselen på nært hold daglig. Det blir helt feil at en vestlending skal sitte i Oslo og påstå at de da ikke vet hva de snakker om. Det er direkte provoserende. La oss se på litt fakta:

- Skip på over 5.000 bruttotonn må gå utenom de kystnære fiskestrøkene

- Det russiske lasteskipet veier 2.480 tonn

- De siste tre årene har det vært 54 kollisjoner mellom båter i norske farvann. Flere har mistet livet i ulykkene, ifølge tall fra Sjøfartsdirektoratet.

Mange fiskere har i lengre tid uttrykt bekymring for slike ulykker og skipenes stadige tøyninger av grensene for nærhet til land, uten å bli hørt i regjeringskorridorene. Når da ordfører Danielsen tok opp fiskernes sak ble han nærmest hånet.

"Nå er det nok slik at trafikksentralen har større oversikt over skipstrafikken enn ordføreren", svarte statssekretær Ullriksen til VG.

Det virker som om nordlendinger aldri blir tatt serriøst. Våre meninger har liksom ingenting å si lenger. Det er tross alt opprinnelig vårt område, og det burde da tas hensyn til befolkningen. Vi er luta lei av alle bedreviterne som sitter rundt omkring i det ganske land og har meninger om alt som skal skje i nordområdene uten at de så mye som har satt sine ben på nord-norsk jord. Det er skammelig! Vår landsdel får dere ikke uten kamp! En slik okkupasjon av land trodde jeg virkelig var forbeholdt de store diktatorene. Dessverre sitter vi nå og ser et Norge i stadig forfall i retning kommunisme. Gi oss en ny verdibasert regjering fra 2009 som bryr seg om og ønsker å ta vare på nordområdene. Men kom ikke og si at du vet hva jeg snakker om før du har sett det med egne øyne. Vi har bare én klode, ett land, ett Nord-Norge!

Barndomsminne fra Nordland av Elias Blix

Å eg veit meg eit land
langt der oppe mot nord,
med ei lysande strand
mellom høgfjell og fjord.
Der eg gjerne er gjest,
der mitt hjarta er fest
med dei finaste, finaste band.
Å eg minnest, eg minnest
so vel dette land!

Der eit fjell stig mot sky
med si kruna av snø,
og i lauvklædnad ny
det seg speglar i sjø,
og det smiler mot strand
med si bringa i brand
i den solklåre kveld.
Å eg minnest, eg minnest
so vel dette fjell!

Og eg lengtar so tidt
dette landet å sjå,
og det dreg meg so blidt,
når eg langt er ifrå.
Med den vaknande vår
vert min saknad so sår,
so mest gråta eg kan.
Å eg minnest, eg minnest
so vel dette land!