lørdag 7. mars 2009

Liv på andre planeter? - Liv på vår planet?


I går 07.12.09 tok "kepler" av fra Cape Canaveral Air Force Station i Florida.
Keplers oppgave: Rote rundt i vår egen galakse i 3 og et halvt år på leting etter planeter som er nogenlunde lik vår egen jordklode. Kepler-teleskopet skal fokusere på det samme punktet i verdensrommet i tre og et halvt år, og forskerne regner med at rundt 100.000 stjerner vil passere i teleskopets synsfelt før oppdraget er over.

Meningen med denne oppdagelsesferden er å kunne kartlegge et vanemønster i planetenes rekkefølge for slik å kunne besvare det eldgamle spørsmålet: "Er vi alene?" Denne romsonden har blitt påkostet verdens største kamera og et teleskop som kan registrere om jeg sto midt i Oslo og slo på en lommelykt. I tillegg til alle teknoligiske nyvinninger og drivstoff så blir dette tilsammen en kostbar skattejakt. For å være mer presis er det ifølge NASA snakk om ca 550 millioner dollar (ca. 4,2 milliarder norske kroner) Dette er bare én av prosjektene relatert til søken etter liv på andre planeter. Hvis du ganger dette med 100 så får du ca. kostnadene for ett års leting etter liv utenfor vår egen planet. Da snakker vi store summer (420 milliarder norske kroner).



Begynnelsen på denne leteaksjonen finner vi langt tilbake. Siden NASA ble opprettet i 1958 har kostnadene på slik forskning gått i taket. Hvis vi antar at det tilsammen er brukt 10 års "2009-budsjetter" fra før av på denne avdelingen så er vi oppe i 4200 milliarder (NOK)
Det ironiske er jo at det til dags dato, etter mange års desperat leting og enormt pengebruk, ikke har ført til et eneste funn. Ingenting! De har funnet strekkmerker på Mars, noe som blir tolket dithen at det må ha vært elveløp for millioner av år siden.
Men sett at vi skulle være så heldige at vi fant liv på en planet langt vekke. Hva skulle vi da gjøre med det? Det er for langt til å invitere dem hjem til Tellus (jordkloden), så vi ville aldri nådd frem til dem. Signaler ville heller aldri nådd frem dit på grunn av avstanden. Og hadde vi klart å sende signaler dit er sjansene minimale for at der sitter noen på den planeten klare til å ta imot slike signaler fra oss.
–  "Keplers funn kan på en grunnleggende måte endre hvordan menneskeheten ser på seg selv", mener astrofysikeren Jon Morse i NASA.
Hvordan i all verden skal man klare det gjennom å finne liv på andre planeter? Snakk om å gå over bekken etter vann. Hvis man er så opptatt av å finne lignende planeter som jorden, hvorfor ikke bare studere den vi har? Og synet vi har på oss selv vil ikke endre seg utfra et mulig funn av vann på en annen planet.
På NASAs egne hjemmesider står følgende: "Teleskopet skal lete etter små planeter som går i kretsløp rundt en stjerne, som verken er for kalde eller for varme og som har vannforekomster, altså grunnleggende forutsetninger for liv. Dersom forskerne finner flere planeter med slike forhold, betyr det at det kan være liv flere steder galaksen."
Det vil si at etter 3 og et halvt års leting vil vi bare vite at der kanskje kan være liv en eller annen plass. Bra jobba NASA!

La oss sette ting i perspektiv.
- 1,2 milliarder mennesker lever uten rent drikkevann.
- Antall sultrammede øker med 4 millioner i året.
- 2,4 milliarder mennesker lever uten grunnleggende sanitærtjenester.
- 115 millioner barn i dag får ikke skolegang.
15 millioner barn har mistet mor, far eller begge foreldrene på grunn av hiv/aids. 90 % av disse barna bor i dag hos slektninger. Dette er til beste for barna, da de forblir i nærmiljøet sitt. Men den store utfordringen er at de ekstra økonomiske og praktiske byrdene er svært tunge å bære for mange av de fattige storfamiliene.
I dag får mindre enn 10 % av barn som har mistet foreldrene sine til aids, noen som helst form for offentlig støtte for en trygg oppvekst.



Tenk om halvparten av NASA sitt enorme budsjett for å lete etter ting de aldri kommer til å finne hadde gått til bistand og blitt brukt til å bekjempe ekstrem fattigdom. Vi har muligheten i våre hender. Men vi bruker den på en latterlig måte. Vi leker bort pengene som andre trenger. Jeg blir mer og mer målløs jo mer jeg ser på utviklingen innen maktmenneskers prioriteringer. Adolf Hitler sa en gang: "Jo mer jeg lærer mennesker å kjenne, desto mer elsker jeg hunder."

Så leting etter liv på andre planeter fører til død på vår egen planet.
Hva er viktigst? Lete etter liv andre steder (noe man sannsynligvis aldri kommer til å finne), eller å redde flest mulig liv på vår egen klode?
Det er flott å ha interesser og å forske, men til hvilken pris?

(Husk at det nevnte budsjettet KUN gjelder leting etter liv på andre planeter!)

onsdag 4. mars 2009

Nord-Norge - En nasjonal kasteball



Gjennom utallige generasjoner har den nord-norske befolkningen livnært seg på fiskeridrift langs den fantastiske kystlinjen vår. Fra gamledager kan man høre historier om hvordan våre egne forfedre rodde i åpne båter til Lofoten for å fiske. Men hva er igjen av den industrien i dag?


For meg som kommer fra Norges desidert vakreste landsdel er det fryktelig provoserende å se på hvordan Russiske trålere og det norske folk får herje med vår kulturarv. Er det populært om vi nordlendinger begynner å ta kontroll over vestlandets plomme-, eplehager og fjorder og bestemmer at det må de bare gi slipp på for nå skal vi bruke de områdene. Det hadde blitt et voldsomt rabalder.


I opptil flere år har debatten om oljeborring i Lofoten rast. Lokalbefolkningen sier et klart nei men opplever gang på gang å bli overkjørt av resten av det norske folk som ikke har satt sin fot nord for Trondheimsfjorden. Min mening er at disse ikke burde ha lov til å uttale seg i debatten engang! Tilsøle noe av det vakreste Norge har å by på med olje er helt håpløst. Er det kanskje på tide at Norge begynner å tenke nytt snart med tanke på økonomisk framtid? Se på bildet øverst i innlegget. Se for deg en diger oljeplattform midt i bildet. Ser bra ut, ikke sant?


Når det gjelder hensynsløse russere som ferdes i norsk farvann og forøvrig andre store skip, så har vi som er fra landsdelen fått høre at vi ikke vet hva vi snakker om når det gjelder fisking og skipsfart.

Tirsdag denne uken ble fiskeren Kristian Knudsen meldt savnet utenfor Andøya. Like etterpå ble det russiske lasteskipet "Mekhanik Tyulenev" bragt inn til arrest i Bodø. Mistanken var en kollisjon mellom Knudsens sjark og det russiske lasteskipet. Natt til onsdag ble sjarken funnet på 80 meters dyp, men fiskeren er fortsatt savnet. Mange undersøkelser av skipet har blitt gjort, og mistanken styrkes for hver eneste prøve.

Ordføreren i Øksnes (kommunen fiskeren er fra), John Danielsen (Ap), mener han snakker lokalbefolkningens sak når han uttrykker frykt for store skip på de norske fiskefeltene. Danielsen ønsker seg større skipskorridorer for store skip. Dette betyr at de små fiskefartøyene har en større frisone der de ikke risikerer å bli påkjørt av store skip.

Statssekretæren i fiskeridepartementet, Vidar Ullriksen (AP), mener ordføreren ikke vet hva han snakker om.

Den nord-norske befolkningen opplever skipsferdselen på nært hold daglig. Det blir helt feil at en vestlending skal sitte i Oslo og påstå at de da ikke vet hva de snakker om. Det er direkte provoserende. La oss se på litt fakta:

- Skip på over 5.000 bruttotonn må gå utenom de kystnære fiskestrøkene

- Det russiske lasteskipet veier 2.480 tonn

- De siste tre årene har det vært 54 kollisjoner mellom båter i norske farvann. Flere har mistet livet i ulykkene, ifølge tall fra Sjøfartsdirektoratet.


Mange fiskere har i lengre tid uttrykt bekymring for slike ulykker og skipenes stadige tøyninger av grensene for nærhet til land, uten å bli hørt i regjeringskorridorene. Når da ordfører Danielsen tok opp fiskernes sak ble han nærmest hånet.

"Nå er det nok slik at trafikksentralen har større oversikt over skipstrafikken enn ordføreren", svarte statssekretær Ullriksen til VG.


Det virker som om nordlendinger aldri blir tatt serriøst. Våre meninger har liksom ingenting å si lenger. Det er tross alt opprinnelig vårt område, og det burde da tas hensyn til befolkningen. Vi er luta lei av alle bedreviterne som sitter rundt omkring i det ganske land og har meninger om alt som skal skje i nordområdene uten at de så mye som har satt sine ben på nord-norsk jord. Det er skammelig! Vår landsdel får dere ikke uten kamp! En slik okkupasjon av land trodde jeg virkelig var forbeholdt de store diktatorene. Dessverre sitter vi nå og ser et Norge i stadig forfall i retning kommunisme. Gi oss en ny verdibasert regjering fra 2009 som bryr seg om og ønsker å ta vare på nordområdene. Men kom ikke og si at du vet hva jeg snakker om før du har sett det med egne øyne. Vi har bare én klode, ett land, ett Nord-Norge!



Barndomsminne fra Nordland av Elias Blix


Å eg veit meg eit land
langt der oppe mot nord,
med ei lysande strand
mellom høgfjell og fjord.
Der eg gjerne er gjest,
der mitt hjarta er fest
med dei finaste, finaste band.
Å eg minnest, eg minnest
so vel dette land!


Der eit fjell stig mot sky
med si kruna av snø,
og i lauvklædnad ny
det seg speglar i sjø,
og det smiler mot strand
med si bringa i brand
i den solklåre kveld.
Å eg minnest, eg minnest
so vel dette fjell!

Og eg lengtar so tidt
dette landet å sjå,
og det dreg meg so blidt,
når eg langt er ifrå.
Med den vaknande vår
vert min saknad so sår,
so mest gråta eg kan.
Å eg minnest, eg minnest
so vel dette land!

mandag 2. februar 2009

No stig vår song, vår takk til Gud

Har du tenkt over i det siste hva du har å takke for? Hva er det som gjør livet verd å leve?
Her er noen ting det er verd å takke for:

- Det første snøfallet, når du regelrett kan lukte snøen som faller så stille ute på bakken.

- Lukten av nyklippet gress om sommeren

- Varme, dunkle sommerkvelder

- Solfylte dager, og lukten av regn

- Barnelatter

- Vakker musikk

- Maten du får spise deg mett av

- Rent vann

- En varm og god seng

- Venner

- Skiturer på fjellet på solfylte påskedager

- Barn som leker sammen

- Følelsen av å være forelsket, følelsen av å elske andre mennesker

- De første tonene fra fuglene om våren

- Måkeskrik om sommeren

- Fargene om høsten

- Lukten av bål og grillet pølse

- Den første løvetannen

- De milliarder av stjerner som lyser opp himmelen

- Soloppgang og solnedgang som farger himmelen rød

- Følelsen av å gå barbeint i gress

Dette er bare en liten del av tingene vi har å takke for. I tillegg døde Jesus for nettopp deg. Slik at du kan ta imot ham, og slippe døden.
DET er noe å takke for det.

No stig vår song, vår takk til Gud
for denne gode verd,
for havets salt, for regn og sol
og himles stjernehær.
Vi takker deg for storm og frost,
og snø som fell så stilt mot jord.
Vi takker for den mørke natt,
og vårens tid, for alt som gror.

No stig vår song, vår takk til Gud
for nådens korte tid.
Da skapete du vår vakne sjel
som lid når andre lid!
Ditt tålmod lindrar galme sår,
men dagleg blir din skapning krenkt.
La rettferd fylle tusen år!
Trøyst våre barn, møt deira lengt!

No stig vår song, vår takk til Gud,
for denne heim, vår jord,
for barnesmil og voggesongog heite kjærleiksord!
Vi takker for kvar nyfødt dag
da våre sansar opnar seg,
for tankens glans, for hjartesalg
og alle under på vår veg.

No stig vår song, vår takk til Gud
for Han, som er vår fred.
Når Kristus sprenger dødens rom,
fell siste stengsel ned.
Da stig vår song, vår takk til Gud
for spor på strand, for bølgjers slag:
Kom natt, kom søvn kom morgongry
kom evig sommars lyse dag.

E. Hoem

lørdag 31. januar 2009

Mette-Marit - Sosialpolitisk talskvinne eller bare medmenneske?

I desember 2007 ble kronprinsesse Mette-Marit valgt inn i kirkens bymisjon sitt styre som representant. I utgangspunktet viser hun en herlig glød i kampen for de svakeste i samfunnet og mot fattigdom. Men har hun sjekket detaljer rundt styrevervet eller ble hun bare revet med over tanken på å kunne hjelpe og være folkelig på en og samme tid?

Min mening er at hun burde holdt seg borte fra verv som kan få politisk innflytelse og publisitet. For ikke lenge siden vedtok et enstemmig bymisjonsstyre at det skulle åpnes et eget helsesenter for illegale innvandrere. Dette er ikke første gangen bymisjonen har fattet et kontroversielt vedtak som innebærer sosialpolitikk. Det har skapt overskrifter og debatt. Flere har ytret at dette er et brudd på norsk lov.
Som prinsesse og kongehus skal de ha en samlende rolle i samfunnet. Dette er absolutt et brudd på denne oppgaven. Kongelige burde derfor styre unna saker som inneholder politikk.
Styret er nok fornøyd med å ha en vaskeekte prinsesse med på laget.
Derfor forstår jeg styrets ønske om å ha henne med.
Generalsekretær Sturla Stålsett har uttalt til flere aviser den siste tiden at han ikke ser problematikken. Ifølge Stålsett er det en kristenplikt å hjelpe mennesker i nød. Dette er undertegnede helt enig i. Men det går vel an å hjelpe uten å måtte fatte politiske vedtak?
Kirkeasyl har og blitt sett på som ulovlig. Likevel er det mange som praktiserer det i dag.

Mette-Marit er forøvrig valgt for en toårs-periode.

torsdag 29. januar 2009

Bibelen og Endetida

Hva sier Bibelen egentlig om endetida og Israel?
Jeg har fått mange spørsmål om endetida, referanser og Israels rolle.
Her er noen skriftsteder med forklaringer til.


"Når dere hører om kriger og det går rykter om krig, så la dere ikke skremme! Dette må skje, men ennå er ikke enden kommet."
- Mark. 13:7
De siste 100 årene har hatt mer krig og ødeleggelse enn noen gang siden skapelsen.


"Folk skal reise seg mot folk og rike mot rike. Det skal være jordskjelv mange steder, og det skal være hungersnød. Dette er begynnelsen på fødselsriene."
- Mark 13:8
Stammekriger blir mer og mer utbredt, og folkeraser driver krigføring mot hverandre. De siste årene har det vært en betraktelig økning i jordskjelv-målinger rundt om i hele verden. I omfang og skala har det økt med rundt 2000% siden Israel fikk tilbake landet sitt i 1948.


"Den sjette engelen tømte sin skål i den store elven Eufrat. Vannet i den tørket bort, så det kunne ryddes vei for kongene fra Østen."
- Åp 16:12
I den engelske oversettelsen står det at en hær kalt "kongene fra østen" skal gjøre sitt inntog i midtøsten ved slaget ved "armageddon" (dommedag). Og de skal legge Eufrat tørr foran seg.
Flere demninger ble bygd i 1970, og gir Tyrkia muligheten til å tørrlegge Eufrat. Nå ser vi hvorfor Tyrkia må være en del av den islamske leiren. Dette er for å rydde vei for de tre angrepsveiene Russland og araberne vil bruke i deres ultimate angrep på Israel.


"Og jeg så et dyr stige opp av havet. Det hadde ti horn og sju hoder og ti kroner på hornene, og på hodene sto det navn som var en spott mot Gud. Dyret jeg så, lignet en leopard, men hadde føtter som en bjørn og gap som en løve. Dragen ga det sin kraft og sin trone og stor makt."
- Åp 13:1-2
"De ti hornene du så, er ti konger som ennå ikke har fått kongerike, men som skal få kongsmakt sammen med dyret i én time. 13 De vil alle ett og det samme og overgir sin makt og myndighet til dyret."
- Åp 17:12-13
Samme år som Israel vendte tilbake til landet sitt, satte noen mennesker seg ned (Romerklubben) og signerte den såkalte "Romatraktaten". Dette var starten på EU som har planer om å dele verden inn i 10 regioner.
Paven har gått så langt som å kalle EU for "Det gjenfødte romerske imperiet."


"De skal falle for sverd og bli bortført til alle folkeslag som fanger. Og Jerusalem skal tråkkes under fot av hedninger helt til hedningenes tider er til ende."
- Luk 21:24
Israelerne gjeninntok Jerusalem under krigen i 1967.


"I dager som kommer skal Jakob slå rot, Israel skal vokse og blomstre og fylle hele verden med frukt."
- Jes 27:6
Mark Twaine skriver i sine reiseskildringer fra slutten av 1800-tallet at han at han på veien fra Jerusalem til Gallilea kun så én araber. Bosetningen var meget spredt på den tiden fordi folk ikke kunne bo på det udyrkbare landet.
Israel står i dag for over 90% av Europas forbruk av citrus-frukter. Siden 1948 har det blitt plantet over 200 millioner trær i Israel.


"Han fortalte dem en lignelse: «Se på fikentreet og alle andre trær! Når dere ser at de springer ut, vet dere av dere selv at nå er sommeren nær. Slik skal også dere vite, når dere ser dette skje, at Guds rike er nær. Sannelig, jeg sier dere: Denne slekt skal ikke forgå før alt dette skjer. Himmel og jord skal forgå, men mine ord skal aldri forgå."
- Luk 21:29-32
Her står det at ikke alle fra generasjonen som levde da Israel fikk landet skal gå bort før Herrens komme. En Bibelsk generasjon er på mellom 40 og 70 år. Vi er over 60 år inn i den tidsrammen per i dag...


"Den fjerde engelen tømte sin skål ut over solen. Da fikk den makt til å svi menneskene med ild, og menneskene ble svidd i voldsom hete. Likevel spottet de Guds navn, han som hadde disse plagene i sin makt, og de vendte ikke om så de ga ham ære."
- Åp 16:8-9
Vi er nå inne i en tid hvor global oppvarming er et problem. Tempratueren på jorda øker. Planter og dyr dør og utryddes mer og mer. Det trengs vel ikke sies så mye mer om akkurat den saken.


Det skal vise seg tegn i sol og måne og stjerner, og på jorden skal folkene bli grepet av angst og rådløshet i larmen fra hav og brenninger. Mennesker skal forgå av redsel og gru for det som kommer over jorden. For himmelens krefter skal rokkes.
- Luk 21:25-26
Det har blitt gjort rekordmålinger i antall tropiske stormer, orkaner og tornadoer siden begynnelsen på 90-tallet.


"Og jeg så, og se! – en gulblek hest. Rytterens navn var Døden, og dødsriket fulgte med ham. De fikk makt over fjerdedelen av jorden, så de kunne drepe med sverd, hungersnød og pest og ved jordens ville dyr."
- Åp 6:8 (Se også Mark 13:8 over)
Hungersnød har tatt livet av flere siden 1950 enn noen annen gang i historien. Gamle sykdommer blusser opp igjen, og stadig nye dukker opp uten at vi klarer å finne kurer for det.


"Når de sier: 'Fred og ingen fare', da kommer plutselig undergangen over dem, brått som riene over en kvinne som skal føde. Og de kan ikke slippe unna."
- 1. Tess 5:3
Den Israelske regjeringen startet fredsforhandlingene med palestinerne for en tid siden. De krevde fred og ingen fare. Dette fikk Arafat til å vende seg mot Europa (Det gjenfødte romerske imperiet" for å delta i fredsforhandlingene. Nå når Arafat er død, vil Mohammed Abbas plukke opp tråden etter Arafat?


"Men du, Daniel, må gjemme disse ordene og forsegle boken inntil endetiden. Mange skal fare omkring, og kunnskapen skal øke."
- Dan 12:4
Menneskets kunnskap tok 1450 år å fordoble første gang. For ti år siden doblet det seg annethvert år. Og i dag fordobler kunnskapen seg fra måned til måned.


"Om disse dagene ikke ble forkortet, ville ikke noe menneske bli frelst. Men for de utvalgtes skyld skal disse dagene forkortes."
- Matt 24:22
For første gang i historien har vi atomvåpen som kan utslette alt liv på jorden.


"Se, jeg gjør Jerusalem til en tumleskål for alle folkene rundt omkring. Også Juda må være med og beleire Jerusalem."
- Sak 12:2
Jødene vil aldri dele eller gi fra seg Jerusalem. Fredsforhandlingene i midtøsten har brutt sammen før. Se opp for mer krig!


"Derfor, menneske, skal du tale profetord og si til Gog: Så sier Herren Gud: På den tid, når mitt folk Israel bor trygt, vil du ikke da bryte opp og komme fra ditt land i det ytterste nord, du og mange folk med deg, alle til hest, en veldig flokk og en tallrik hær? Du drar opp mot mitt folk Israel lik en sky som dekker landet. Det skal skje i de siste dager, da fører jeg deg mot mitt land, for at folkeslagene skal lære meg å kjenne, når de blir vitne til at jeg åpenbarer min hellighet på deg, Gog."
- Esek 38:14-16
Hver nasjon i Bibelen som det står om som skal angripe Israel er alliert med Russland, og får våpenforsyning derfra. Russland skal lede en arabisk føderasjon mot Israel.


"Du skal vite at i de siste dager skal det komme vanskelige tider. For da skal menneskene være selvopptatte og pengegriske, brautende, hovmodige og spottende, ulydige mot foreldre, utakknemlige og uten respekt for det hellige, ukjærlige og uforsonlige, baktalende, ubeherskede, rå og ondsinnede, svikefulle, oppfarende og innbilske. De elsker nytelser høyere enn de elsker Gud. I det ytre har de gudsfrykt, men de fornekter dens kraft. Vend deg bort fra slike folk!"
- 2. Tim 3:1-5
Se på nordmenn i dag. Se på utviklingen i landet vårt og ellers i verden. Say no more.


"Først og fremst må dere vite at det i de siste dager skal komme folk som farer med spott og følger sine egne lyster. Hånlig sier de: «Hva med løftet om hans gjenkomst? Fedrene våre er døde, men alt er som det har vært fra skapelsen av.»"
- 2. Pet 3:3-4
New age, skolereligioner og annen nyreligiøsitet undergraver systematisk autoriteten i Guds ord.


"Derfor sender Gud over dem en villfarelse som gjør at de tror løgnen."
- 2. Tess 2:11
New age hevder at mennesket er Gud. Dette er samme løgnen som Satan fortalte i Edens hage.


Dette var noen referanser. Men jeg anbefaler at du leser det selv. Gå til kilden (Bibelen) og finn svarene du leter etter. Ikke stol på meg fordi jeg sier det, men stol på Gud fordi han har sagt oss det for lenge siden. Og det står enda ved lag den dag i dag.

- Arne Pareli Pedersen

"Kom tilbake om et par måneder"

Sett deg inn i denne situasjonen: Du blir brakt inn på sykehuset av dine nærmeste i full fart. Du har en alvorlig sykdom som kan ta livet av deg i nær framtid. De rundt deg er meget bekymret for ditt liv og helse. Legen ser på deg og sier: "Ja, du har en alvorlig sykdom. Kom tilbake om et par måneder, så skal vi se om vi har tid og råd til å behandle deg."

Dette er en realitet for mange. Kommer du inn med en blodpropp, så får du hjelp med en gang. Kommer du i hui og hast med et brukket bein, så får du hjelp rimelig kjapt. Men hva med de som sliter med psykiske problemer? De får beskjed om at de ikke kan få umiddelbar hjelp. Mange mennesker dør i kø for å få behandling. Vi lever i et av verdens rikeste land. Men få plasser har de dystrere statistikk med tanke på depresjoner og ligninde sykdommer enn her. Dagens helsetilbud er ikke godt nok. Vi trenger flere leger/terapauter med kompetanse innenfor faget, vi trenger flere behandlingssteder, vi trenger politikere som tørr å si ifra.

Det samme gjelder de som har alkohol- og rusproblemer. De blir ikke tatt serriøst av samfunnet, og det virker i stor grad som om vi bare ser på dem som en belastning. Jeg tørr påstå at i Norge så har mange mennesker samme muligheter, ressurser og drømmer. Men man kan ende opp med så totalt forskjellige liv. Kun på grunn av et øyeblikks svakhet. Kun på grunn av en feil avgjørelse. De trenger vår hjelp.
Helsebudsjettet fra staten blir økt fra år til år, hvorav den psykiske helsetjenesten får en andel økt støtte. Allikevel sliter helse-Norge. Pengene forsvinner i store pengesluk.
Jeg etterlyser bedre tilbud til rusmisbrukere og psykisk helse. De ekstra midlene bør øremerkes til fagpersonell og nye instutisjoner.
Familien til rusmisbrukere burde få tilbud om hjelp av terapauter for skadene som er påført. Likevel er det få som faktisk får dette tilbudet.
Når vi da får høre den hodeløse politikken enkelte av våre høyresidige parti fronter, så virker det for meg helt meningsløst. "Drikk hva du vil, hvor du vil og når du vil, så kjører vi deg hjem for en femtilapp etterpå." Dette hjelper ikke akkurat på den voksende alkoholismen vi er vitne til i Norge. I tillegg er alkohol meget lett å få tak i. Det er fremmet forslag om å utvide skjenkebevilgningen og salgstidene av alkohol. Dette er helt håpløst. For dette går kun ut over fremtidens borgere. Barna er de som tar skade av slik politikk. Vi må se framtidsrettet på politikken vi driver. For en "Her og nå-politikk" er ingen tjent med. Det er som å gi barna dine is til frokost. De synes det er helt fantastisk der og da, men etterhvert får det konsekvenser.

Så budskapet er: Vi må se fremover, slutte med hodeløs popularitetspolitikk, forbedre helsetilbud for psykisk syke på lik linje med annen helsetjeneste. For de er ikke mindre verd enn andre!

Det er et spørsmål om medmennneskelighet.

- Arne Pareli Pedersen

onsdag 28. januar 2009

Tyskland - Lillebror i midten

Tyskland er et land som har fascinert meg i lengre tid. Hva gikk galt for det i dag så tilsynelatende fremragende riket? La oss se nærmere på litt historie.
Tyskland står i dag som et av Europas fremste nasjoner og en av verdens ledende industriland. Eksportvarer som maskiner, transportmiddel og tekstiler blir fraktet i store mengder til handelspartnerne Frankrike, Storbritannia, USA, Nederland, Italia og Belgia. Men dette har ikke alltid vært en realitet. Tyskland som nasjonalstat ble først etablert som det tyske keiserrike 18. januar 1871 etter flere blodige kriger hvor Tyskland erobret land fra blant andre Danmark. Dette var etter mye kamp og initiativ fra den første tyske kansleren Otto von Bismarck. Tidligere ble riket kalt det tysk-romerske riket som ble grunnlagt i Verdun i 843 når Karl den stores rike ble delt. Dette var en nokså løs føderasjon som besto av så å si selvstendige kongeriker og fyrstedømmer. Etter at Tyskland ble et samlet rike i 1871 ble en ild tent i det tyske folk, og følelsen av en nasjonal tilhørighet ble sterkere. Et ønske om å utvide sitt allerede samlede rike vokste fram. Fra 1880-årene begynte Tyskland å erobre territorium utenfor landets grenser. Mange syntes lite om at en ny potensiell stormakt nå skulle kaste seg inn i kappløpet om koloniherredømme, og mange nasjoner følte seg truet av tyskernes kraftige ønske om å utvide eget landområde.
Men de fleste stormakter hadde i 1880-årene allerede vært involvert lenge i koloniseringen og var blitt godt etablert i kappløpet. Grunnet den sene samlingen av riket kom Tyskland sent inn i kappløpet, noe som førte til at Tyskland i noen grad fikk “restkoloniene.” Dette fikk tyskerne smertelig oppleve under Berlinkonferansen 15. november, 1884 til ut i 1885. På denne tiden hadde Tyskland ingen kolonier og var ny i kolonisirkuset. På denne konferansen ble de afrikanske landområdene fordelt mellom europeiske stormakter. Her ble grensene mellom de afrikanske landene tegnet opp med linjal og fordelt mellom nasjonene uten noen form for afrikansk innflytelse. De samme grensene gjelder den dag i dag, selv om koloniene er løst opp og kolonimaktene har trukket seg ut av området. Som nevnt tidligere kom tyskerne så sent inn i kappløpet at de måtte nøye seg med færre og mindre kolonier enn Frankrike og Storbritannia. Likevel ble Tysklands viktigste kolonier nettopp i Afrika. De andre koloniene som blant annet lå i Stillehavet var av ganske ubetydelig størrelse.
Her er noen av koloniene som Tyskland fikk utdelt eller erobret:
I Afrika fikk de utdelt Kamerun, Togoland, Tysk Østafrika og Tysk Sydvest-Afrika. I Kina hadde de en eneste koloni. Den var i Kiautschou. I Stillehavet derimot var det betydelig flere, men de var meget små og ubetydningsfulle. Det var blant andre Kaiser-Willhelmsland, Nauru, Bismarckøyene, Karolinene og Marshalløyene.
I kolonitiden utgjorde det opprinnelige Tyskland kun 17% av flateinnholdet til det tyske riket, resten var erobret land. Dette bringer oss inn på spørsmålet om hvordan et rike som har så mye land utenfor sine egne landegrenser klarer å administrere disse områdene. Tyskerne hadde en løsning på det. Samme året som koloniene ble opprettet, ble det etablert et kompani som skulle ta seg av administrasjon og handel. For eksempel i Tysk Øst-Afrika ble det “tyske Østafrikakompaniet” etablert og sendt ut til Østafrika-området. Der var de fyrster og ledere i samfunnet, underordnet av den tyske stat. Andre steder som i for eksempel Tysk Sydvest-Afrika var det inntoget av tyske misjonærer på midten av 1800-tallet som gjorde at den tyske stat etablerte seg der og fikk makt. Der sitter enda mye av den tyske kulturen igjen. Der er til og med en betydelig andel tysktalende grupper igjen der. En tysk forretningsmann hadde allerede i 1883 fått landkonsesjon på Angra Pequena av den tyske regjeringen. Året etter ble den erklært under beskyttelse av Tyskland, og etter Berlinkonferansen i 1885 fikk Tyskland kontroll over hele området som i dag er Namibia.
I perioden 1871 til 1914 var det en tid med fred i Europa etter en stor krig mellom Frankrike og de Preussiske landene. Tyskland hadde nå vokst til å bli en sentral stormakt i Europa, faktisk den aller største. Hatet mellom Frankrike og Tyskland hadde tatt til og var nå ganske intenst. Men Otto von Bismarck kjempet for å bevare freden. Tyskland hadde erobret franske områder. Men nå ble det dannet allianser i fredstiden. Dette var for å stabilisere makten i Europa. Tyskland gikk i allianse med Østerrike-Ungarn og senere også Italia. Kolonikappløpet styrket aliansetetthetene. Men når alt kom til alt hadde alle interesse i Balkan, og det meste pekte mot en Europeisk konflikt. Etter 5 år med en av tidenes blodigste kriger, kom man i 1919 endelig fram til en fredsavtale. Den ble fremforhandlet og undertegnet i Versailles, derav “Versaillestraktaten”. I traktaten ble det klart at Tyskland var ansvarlig for krigen, og måtte derfor betale store beløp i krigserstatning. I tillegg måtte de gi fra seg store deler av koloniene. Dette møtte selvfølgelig liten offentlig motstand, da Tyskland hadde tapt krigen. Dette er derfor en meget spesiell situasjon. Slike konflikter fører oftest til krig, mens i dette tilfellet ble det resultatet av krig. Tyskerne vendte slukøret hjem til Tyskland som nå var blitt betraktelig mindre i omfang. De følte seg tråkket på og overkjørt. Tysklands nederlag i første verdenskrig skapte en stor politisk og økonomisk krise i landet. Både kapitulasjonen og de harde betingelsene i Versailles-traktaten som nå hadde krevd en avmilitarisering av landet, ble opplevd som ydmykende i Tyskland.
Når Adolf Hitler kom til makten i 1933 gikk han drastisk til verks for å undergrave Versaillestraktatens myndighet. Han bygde opp igjen det avmilitariserte forsvaret, gjeninnførte verneplikten og økte den økonomiske støtten til forsvaret. Det var allerede her England og Frankrike skulle satt ned foten og sagt ifra. Versaillestraktaten så ikke ut til å ha innvirkning på Tyskland lenger. Dette førte til en enda blodigere krig enn 1. Verdenskrig. I løpet av 2. verdenskrig hadde over 60 millioner mennesker mistet livet.
I dag er Tyskland igjen en av Europas mektigste nasjoner. Selv om mange enda ser ned på dem grunnet behandlingen av omverdenen. De har vært skyld i to verdenskriger, og det blir nok ikke glemt med det første, selv om det i senere år har kommet en større aksept for tyskere og tysk tankegang. Koloniseringen førte til skeiv maktfordeling i Europa og til at enkelte nasjoner ble maktsyke og ovenpå. Samtidig som tysk innflytelse på kulturen og språket rundt om i verden fikk slå rot, spesielt i sydvest-Afrika, ble Europeiske koalisjoner og unioner svekket. Mange tenker slik, at hadde ikke Tyskland kastet seg inn i kolonikappløpet så hadde de kanskje ikke vært en stormakt i dag. Men da hadde vi mest sannsynlig også sluppet unna to verdenskriger. Spørsmålet blir da egentlig: Var det verdt det? Var den kortvarige makten det medførte verdt nesten 100 millioner menneskeliv? For datidens tyskere virket det sikkert rimelig. Men i dag ser vi tilbake på koloniseringstiden som et sorgens kapittel i Europas og verdens historie. Men nå har kanskje maktsyke europeere lært av fedrenes feil. Eller vil vi se flere blodige oppgjør med maktens velde? En ting er i hvertfall sikkert, lillebror i midten har vokst seg stor og sterk.

- Arne Pareli Pedersen

Din tanke er fri

I Norge har vi ytringsfrihet hvis man mener det staten og media mener. Det framgår klart gang på gang at media bruker klipp og lim-prinsippet når det gjelder meninger som blir ytret av kristne, Israelsvenner, organisasjonsledere og personer som har meninger om andre ting som berører det kommunistiske og korrupte media-Norge ved roten. Det drives en systematisk forfølgelse av konservative mennesker. En av palestinaforkjemperne jeg snakket med på internett sa at jeg som var Israelsvenn kunne ta ytringsfriheten min og putte den der sola aldri skinner fordi jeg hadde ingenting jeg skulle sagt. I tillegg har jeg fått beskjed om at hvis jeg ikke holder munnen min så skulle de ta livet av meg. Og slike holdninger får full støtte av media. Det er ikke støtte til det palestinske folk. Det blir en direkte støtte til Hamaz. Vi var jo alle vitne til det som skjedde i Oslo ved et par anledninger nettopp. Et grovt forsøk på å krenke vanlige folks ytringsfrihet. Hva blir gjort for å stoppe denne trakaseringen og personrettede rasismen? Nærmest ingenting. Jeg hørte nettopp i et debattprogram at opprørerne ikke måtte straffes, men at vi måtte ha forståelse for frustrasjonen. Hvilke signaler gir dette til de som ønsker å true andre mennesker til taushet? Selvfølgelig føler de da en aksept fra det norske folk, noe som ikke alltid er tilfellet.
En annen ting som forundrer meg er hvem som blir angitt som kilder og hvem vi spør om meninger fra. Dr. Gilbert er for eksempel aktivt medlem av det superliberalistiske partiet rødt. I tillegg har han uttalt at han støtter angrepene på USA 11. september 2001. (http://www.tv2nyhetene.no/utenriks/article2495304.ece)
Dette er mennesker norske medier ønsker å fronte med meninger på trykk om andres krigføring. For meg er dette en gåte. Jeg kan ikke begripe hvordan media kan få seg selv til å spørre slike mennesker om å stille opp i media. Det har til og med senere kommet fram at uttalelsene til Gilbert (og Fosse) er meget tvilsomme. Andres meninger blir bare brått kuttet bort. Et titalls Israels-venner har rapportert feilsitering og avkutting fra medias side. Vi nordmenn er alt for lite kritiske til media, og vi tar alt for god fisk.
Samtidig vil jeg gi honnør til VG som gikk ut offentlig og beklaget den feilaktige og skeive dekningen av konflikten i midtøsten. Det er ikke bare på Gazastripen det utkjempes krig for Israels rett. Den kjempes i Norge og. Mot terrorsympatisører og media. Og det kan til tider virke håpløst. For alt vi leser i media er jo sant. Eller?

- Arne Pareli Pedersen

Velkommen!

Hei og velkommen til bloggen min!
Jeg er leder av Os KrFU. Et av de yngste lokallagene innenfor KrF. Men vi er ikke bare unge. Vi er kanskje en av de med størst ambisjoner. Det er ikke lenge siden vi ble beste lokallag i KrFU-uka på nasjonal basis, noe vi er meget stolt av! Vi driver en type politikk som fenger, engasjerer og hjelper. Vi er opptatt av praktisk politikk og å faktisk utrette en forskjell i samfunnet. Fine ord er en ting som politikere flest er kjent for, og det er vel og bra. Men politikk handler egentlig om å være en tjener. En tjener for andre i samfunnet. Finne gode løsninger, hjelpe fattige og svake, strekke ut en hjelpende hånd er ting som kommer under begrepet politikk.
Vi er en gruppe ungdommer som har sett oss lei på at medmennesker blir glemt av velferdsstaten. Vi ønsker å være lys i hverdagen til andre. Alt vi gjør har grunnlag i et Bibelsk grunnsyn som sier at Bibelen er en fullstendig sannhet og Guds ord. Men vi driver ikke møtevirksomhet på linje med andre menigheter og lignende. Vi har bestemt oss for å gå ut i politikken på grunnlag av Bibelsk oppfordring og medmenneskelighet.
Det skriftstedet som er grunnlaget for lokallaget finner vi i Matteus 25:34-46:

Så skal kongen si til dem på sin høyre side: 'Kom hit, dere som er velsignet av min Far, og ta i arv det rike som er gjort i stand for dere fra verdens grunnvoll ble lagt. For jeg var sulten, og dere ga meg mat; jeg var tørst, og dere ga meg drikke; jeg var fremmed, og dere tok imot meg; jeg var naken, og dere kledde meg; jeg var syk, og dere så til meg; jeg var i fengsel, og dere besøkte meg.' Da skal de rettferdige svare: 'Herre, når så vi deg sulten og ga deg mat, eller tørst og ga deg drikke? Når så vi deg fremmed og tok imot deg, eller naken og kledde deg? Når så vi deg syk eller i fengsel og kom til deg?' Og kongen skal svare dem: 'Sannelig, jeg sier dere: Det dere gjorde mot én av disse mine minste søsken, har dere gjort mot meg.' Så skal han si til dem på venstre side: 'Gå bort fra meg, dere som er forbannet, til den evige ild som er gjort i stand for djevelen og hans engler. For jeg var sulten, og dere ga meg ikke mat; jeg var tørst, og dere ga meg ikke drikke; jeg var fremmed, og dere tok ikke imot meg; jeg var naken, og dere kledde meg ikke; jeg var syk og i fengsel, og dere så ikke til meg.' Da skal de svare: 'Herre, når så vi deg sulten eller tørst eller fremmed eller naken eller syk eller i fengsel uten å komme deg til hjelp?' Da skal han svare dem: 'Sannelig, jeg sier dere: Det dere ikke gjorde mot én av disse minste, har dere heller ikke gjort mot meg.' Og disse skal gå bort til evig straff, men de rettferdige til evig liv.»

Vi vil være der for de minste små. Vi er framtiden. Vi kan være håpet for millioner. Vi kan.
Det er det politikk handler om.

- Arne Pareli Pedersen / Leder, Os KrFU